13. april 2020

Lundbybunad – tilknytning til Solør-Odal og Oppland

Lundebybunad

Bunader og festdrakter er en fin måte å bevare mønstre, teknikker og broderier fra de gamle folkedraktene. Denne bunaden er delvis komponert av bundadskaperen og kunstmaleren Alf Lundby. Den første versjonen var laget til hans venninne, til hennes 50-års dag. Han lot seg inspirere av flere kilder og resultatet så dagens lys rundt 1930. Bunaden ble så populær at det raskt ble laget flere. Hvorvidt Alf Lundby selv ønsket å lansere dette som en egen bunad vet vi ikke, men hans navn er knyttet til denne bunaden.

Inspirasjonen til Lundby bunaden

Alf Lundby hentet inspirasjonen for bunaden fra de kjente folkedraktene på Østlandsområdet. Utformingen av livkjolen er løst basert på flere forskjellige folkedrakter på Østlandet, fra 1800-tallet. Selve livet er brodert med et stilisert blomstermotiv. Slike motiver var vanlig på folkedraktene i Gudbrandsdalen mot slutten av 1700-tallet.

Bunaden ble opprinnelig laget i blått eller svart ullstoff. Dette var stoffer som var vanskelig tilgjengelig under andre verdenskrig. Nordmenn ønsket å bevare draktene og bunadene, og søkte etter alternativer. Valget falt på ufarget hvitt ullstoff. Under krigen og i en periode etter krigen, ble derfor mange bunader sydd i hvitt. Etterhvert ble svart og blått ullstoff tilgjengelig, og svært mange valgte å beholde de opprinnelige fargene. Samtidig ble det åpnet for at man kan velge fritt mellom svart, blått og hvitt.

Blått er den fargen som er mest populær for tiden, men også svart og hvitt er populære fargevalg.

Hvorfor ble akkurat denne designen en Solør-Odal og Oppland bunad?

Inspirasjonen til denne bunaden er hentet fra et større område på Østlandet og så satt sammen av en kunstmaler. Bunaden har derfor ingen spesiell tilknytning til Solør-Odal eller Oppland, men mange av de som bor i dette området har falt for utformingen. Barn ønsker gjerne samme festdrakt som sine foreldre, og på denne måten får festdrakten et fotfeste i området.

I dag regnes Lundbybunaden for en Solør-Odal og Oppland bunad ettersom svært mange i dette området velger denne drakten.

Bunaden:

Livet:

Det er i dag 3 fargevalg: svart, blått eller hvitt. Livet skal være ettersittende, og lukkes med skjulte hekter fremme. Broderier på livet er rokokkoinspirert med et stilisert blomstermotiv. Motivet broderes i lyserødt, grønt og gult. En hvit Lundbybunad har litt andre nyanser på broderiet enn drakter i svart eller blått.

Stakken:

Stakken har folder, med en bred midtfold foran og motfolder på siden og bak. Nederst på stakken har den samme broderi som på livet, men har også et ekstra gittermotiv. Gittermotivet danner en bølgete bord nederst på stakken.

Skjorte

Bunaden har ingen egen skjorte, og derfor står man fritt til å finne den skjorten man foretrekker. Mange velger å bruke en tradisjonell bunadsskjorte, med nuperreller. Denne er også gjerne rynket i halsåpningen og ikke knapper hele veien ned. Ønsker man å bruke en annen hvit skjorte er dette også mulig.
Til den hvite drakten brukes det gjerne en ecrufarget skjorte. Her er det smak og behag som avgjør.

Hodeplagg

Det er laget en lue som kan brukes med drakten. Selve luen har et halvmåneformet bakstykke, rynket med løpegang. Pannestykket er glatt og luen er brodert med samme broderi som i livkjolen. Et annet vanlig hodeplagg er å bruke en hårbøyle med samme broderier og farger som bunaden.

Lomme / Veske

Lundbybunaden har en løslomme med en lås i messing eller sølv. Selve fasongen er inspirert av fra Gudbrandsdalen, og broderiet er det samme som på livkjolen.

Strømper og sko

Den lange stakken dekker strømpene, så det er ikke utarbeidet egne strømper til denne bunaden. Det er anbefalt å bruke strømper i samme farge som stakken. Det er ingen spesielle sko som hører til. Man kan velge å bruke bunadsko, men også velge å bruke andre sko.

Cape og sjal

Opprinnelig var det ikke inkludert en cape til bunaden, men i dag kan man få kjøpt dette til. En slik cape kan være lurt å investere i med tanke på kalde norske somre.
Noen forhandlere kan også tilby sjal til denne bunaden. Både en cape og et sjal har samme broderier og farger som selve bunaden.

Du kan få kjøpt cape til Lundebybunad ved å klikke her.

Sølv og smykker til Lundbybunad

Det peneste er å bruke bunadssølv. Dette gjør bunaden mer passende for 17.mai og lignende høytider.  Til denne bunaden står du forholdsvis fritt og kan velge fra et stort utvalg forskjellige søljer.

Når det er sagt, er det vanligste at man bruker søljer i blankt sølv, oksidert sølv eller messing. Det er ikke pent å blande flere stiler, så velg en stil og en farge for alt sølvet. Hvor mye sølv og pynt du vil legge til, er helt avhengig av din personlig stil. De aller fleste velger å minimum ha:

  • En brystsølje
  • Veskelås
  • Mansjettknapper

Brystsøljen finnes også i modeller med gullfargede blader, som kan brukes til denne vakre bunaden. Til den hvite lundebybunad kan man bruke søljer og bunadssølv med litt gullfarge. Ønsker du å tilføre mer sølv, har du muligheten til å legge til:

Bunadssølv går gjerne i arv og bruk gjerne arvesølv sammen med Lundeby bunaden.

Se gjerne Lundebybunaden vår ved å klikke her.

Nordlandsbunad
3. oktober 2019

Nordlandsbunad

Nordlandsbunaden – en bunad fra og for Nord-Norge

 

Tidlig på 1900-tallet pågikk det en nasjonalromantisk motstandskamp, et behov for løsriving fra Sverige og en fremheving av et særnorske. Hulda Garborg, forfatter og kulturpersonlighet, var en av de mest synlige aktørene i denne kampen.

Bunaden, sett i dette lyset, skulle hente inn elementer fra tradisjonelle norske folkedrakter og modernisere dem. De var et politisk virkemiddel, men også et festplagg så mange av de tyngre elementene fra de eldre, stedspesifikke draktene ble fjernet. Store hodeplagg ble erstattet med brodert lue, stakken ble gjerne gjort noe mindre omfangsrik, men det var viktig å komme nær den originale fargen, broderiene, smykkene og andre særpreg.

 

 

Utviklet av Hålogaland ungdomslag

 

I dette nasjonalromantiske miljøet ble Nordlandsbunaden født.  Ungdomslagene på Hålogland (Helgeland) så et behov for en egen bunad for Nord-Norge og begynte arbeidet med å samle inn forskjellige, gamle kvinnedrakter for inspirasjon.

Det var Vefsn folkehøgskule som ble spydspissen i arbeidet og her ble den første Nordlandsbunaden sydd i 1928. Den var laget i samarbeid med Hålogland ungdomslag.

Det var flere kvinnedrakter å velge mellom, alle med sine særpreg og broderier. Det endelige resultatet hentet sine hovedtrekk fra kvinnedrakter fra Vefsen.

Mønsteret er basert på en bringeklut fra Røyten i Vefsen. Selve fasongen er basert på en brudekjole fra Ravassåsen i Vefsen. Derfor var også bunaden i en periode kalt en Vefsnbunad, men i dag bruker man kun navnet Nordlandsbunaden.

 

 

Designet og satt sammen på Vefsen folkehøgskule

 

Inspirasjonskildene, prøvedesign og ideene ble samlet inn og vinteren 1928 begynte det rent praktiske arbeidet med å skape Nordlandsbunaden. Dette skjedde på Vefsn folkehøgskole vinteren 1928.  Hovedansvaret lå på Astrid Langjord, Anne Svare og Inga Rørvik.

De hentet inn hjelp fra Karoline Grude fra Heimen i Oslo. Hun tegnet stakkborden, mens bunaden ble montert og brodert ved høgskolen.

Prøvebunaden hadde grønt stoff, med hvit skjorte og ullstoff i stakken og livet.  Under krigen (1940-45) slapp syerskene opp for grønt stoff. De måtte se etter alternativer og etter eksperimentering med forskjellige nyanser, fant de klar blåfarge som erstattet grønnfargen.

I dag kommer Nordlandsbunaden i både grønn og blå. Det er også to valgmuligheter i forhold til stoffkvalitet: Toskaft – bunadty eller klede. Toskaft er det enkleste stoffet, med fin spenst og er forholdsvis enkel å vedlikeholde. Klede er tovet etter veving, noe som gjør at stoffet blir valka og mykere. Begge stoffene er i 100% ull, med en grovere ullblanding i toskaft og en mykere ullblanding i kleet.

 

 

Nordlandsbunaden – de enkelte delene

 

 

Fargen

 

Nordlandsbunaden i grønt er fremdeles et populært valg, men det er den klare blåfargen som er mest dominerende i dag. Ofte velger ungdommer samme farge som mor eller bestemor hadde på sin bunad, men det er ingen krav.

Underskjørtet, hvis du ønsker det, og fôret vil alltid være gult. Samme gulfarge, nærmest sennepsgul, gjentas i sjalet og i forkle.  Gulfargen er også inkludert i hodeplaggene og i noen grad i broderiene.

 

 

Stakken

 

Stakken, altså bunadens skjørt, kommer i blått eller grønt klede. Kledet er et material som brukes mye i bunader på grunn av dets myke, tovede kvalitet og glans. Stakken har relativt brede folder foran og piperynker bak. Det er ingen dekorasjoner oppe på stakken, da dette ville blitt skjult av forkle. Helt nederst på stakken, godt synlig selv med forkle på, er det brodert en vakker blomsterbord. Designen på denne er basert på broderimotivet på livet. Livet og stakken er delvis sydd sammen, så den er lettere å justere i midjen.

De fleste velger å bare bruke stakken alene, men det finnes et underskjørt til Nordlandsbunaden. Dette er hovedsakelig i gult, samme farge som bunadens fôr. Den har påsydde kapper som gir fylde, i fargen som matcher bunaden.

 

Livet

 

Livet, enten i blått eller grønt klede, er dekorert med store blomsterbroderier. Selve livet har en rund utringing og de to sidestykkene kommer sammen i en spiss litt nedfor midjen.  Denne fasongen er hentet fra en gammel brudedrakt fra Ravasåsen. Spissen som dannes rett nedenfor den naturlige midjen, er karakteristisk for denne bunaden.

Broderiene, som dekker både fremstykkene og ryggen, er hentet fra en løslomme og en bringduk fra Røyten. Fremstykket skal alltid være lukket, og det er sydd inn flere hekter på innsiden for å holde det på plass. Vakre, dekorative sølvspenner er festet på livet, rett ovenfor den naturlige midjen.

Øverste delen av livet, i utringningen, fester man søljen. Det er flere forskjellige som kan brukes til denne bunaden, se nederst for beskrivelser av sølv og søljer til denne bunaden. De skjulte hektene går fra helt nederst i livet og opp til utringningen, men har en liten åpning mellom øverste og nederste hekte. Denne åpningen kalles «klokke» og er en viktig del av designen.

 

 

Sjalet

 

Sjalet har samme bunnfarge som bunaden, laget av mercerisert bomull og har et stripemønster. Fargene er hvitt, gult og samme farge som bunaden. Stripene krysser hverandre i hjørnene, og har et særegent mønster som passer med stripene på skjørtet. Kantlinjene er frynsete, i de forskjellige fargene.

Sjalet er brettet i en snipp, og skal hvile på skuldrene. Det kan festes på to måter, men skal alltid følge livets utringing og ikke dekke for broderiene. Snippene foran kan legges under bunadslivet, men det vanligste er å bruke et sjalsfeste i sølv. Dette er mer dekorativt og mange opplever det som mer behagelig. Sjalsfeste består av en lenke som henger mellom 2 knapper med nål.

 

 

Forkle

 

Forkle er standard på Nordlandsbunaden, og er laget av mercerisert bomull. Den har samme bunnfarge som bunaden, og et stripemønster som tar opp flere fargenyanser.  Stripene er vertikale, med kryssende horisontale striper nederst. Tilsammen skaper dette et rutemønster. Selve forkle designen er basert på et bevart silkeforkle fra Hattfjelldal. Stripene går i hvitt, grønt og gult, men det er flere fargenyanser så gult går fra skarpt gul til oransje.

 

 

Skjorte

 

I likhet med de fleste bunader, har Nordlandsbunaden en hvit skjorte. Skjorten er laget av lin og har hvitsømsbroderi som dekorasjon. Broderiet følger kragen, mansjettene og langs halssplitten. Kragen står opp, og halsåpningen lukkes med en egen halssølje og det brukes mansjettknapper i sølv.

Skjorte til Nordlandsbunad kan kjøpes ved å klikke her.

 

 

Hodeplagg

 

Tradisjonelt sett skal man bruke et hodeplagg, en lue, til Nordlandsbunaden. Denne har en forholdsvis enkel design, ensfarget i bunadens farge. Den er laget av mercerisert bomull slik som sjalet og forkle.

De siste årene har hårbøyler eller hårbånd blitt mer og mer populært. De er håndbroderte i samme mønster som broderiene nederst på stakken. Bunnfargen samsvarer med bunadens farge og hårbåndet kan være flettet.  Både hårbøyle og hårbåndet er normalt sett laget av klede, samme som i stakken.

 

 

Strømper og sko

 

Bunaden avrundes med hvite eller sorte strømper. De skal gå opp på leggens så ikke bar hud vises under stakken. Tradisjonelle bunadsko er mest vanlig. De har en spenne i tinn, messing eller sølv.

Ønsker du noe litt mer særpreget, kan du velge bunadsstøvletter. Dette er støvletter med snøring og dekorasjon, som passer til bunader. Det er ingen spesielle bunadsko for Nordlandsbunaden.

 

 

Ytterplagg

 

Det er ikke uvanlig at det både regner og blåser surt på 17.mai. Derfor er det absolutt å anbefale å investere i et ytterplagg. En cape varmer og passer perfekt til bunaden. Den sys i brokade og har en ståkrage. Ståkragen er dekorert med samme broderi som på stakken, men det er ingen andre broderi på capen. Fargen er igjen den samme som bunaden. Capen lukkes med en capesspenne i sølv og er halvlang. Det er ingen lang cape til Nordlandsbunaden i dag, men det trengs ikke. Stakken holder deg varm på beina, sammen med strømpene.

Cape til Nordlandsbunad kan kjøpes ved å klikke her.

 

 

Sølv

 

Du har mange vanligmuligheter innen bunadssølv. Gullsmeder har laget mange varianter av søljer, sjalfester, mansjettknapper og annet. Noen av søljene er laget spesifikt for Nordlandsbunaden og vil da være merket som dette.  Har du andre søljer du heller vil bruke, står du fritt til å bruke dem.

Minimum sølv til bunaden er mansjettknapper, spenner og en halssølje. Så kan du utvide dette med øredobber, ringer, flere søljer og annet.

 

Se gjerne vår Nordlandsbunad ved å klikke her.